Historien om PE-TO Bandet
Historien om PE-TO Bandet begynner tidlig på 1970-tallet!
Tre gutter som het Per, Tor og Bjørn, med etternavn Sagerud, Øwre og Haug dannet en trio rundt 1973, der Per spilte trommer, Tor spilte trekkspill m/cordovox og Bjørn spilte gitar.
Det var helt naturlig på den tiden å kalle gruppa for PER TORBJØRN`S etter de tre medlemmene.
Tor skrev nok navnet sitt Th, men valgte å skrive uten H.
Thor og Bjørn startet som duo, med ett par spillejobber før Per ble med.
Etter noen år, trolig i 1975/76, sluttet Bjørn Haug, og da ble Knut Lilleåsen med på gitar, sang og saxofon.
På den tiden var det mange spillejobber, for det var fester hver helg rundt om i distriktet.
Thor Øwre valgte etterhvert å slutte, dette var i overgangen 1977/78, og da måtte han erstattes med en på trekkspill/keyboard og en på bass.
De to nye medlemmene ble Bjarne Ibenholt på trekkspill og keyboard, og Per Erik (Pelle) Fallås på bassgitar.
Da var trioen blitt en kvartett. Det var veldig mye spilling på fester i Glåmdals distriktet, og også lenger unna.
Midt på 1980 tallet ble John Widar Dybendal med på sologitar, noe som ga bandet en tøffere sound, og ett mer variert reportoar. Denne kvintetten spilte sammen 4-5 år, og spilte inn en kassett som het Her er vi , denne ble spillt inn i Sverige, nærmere bestemt i Chalottenberg. Kassetten ble ferdig i årsskiftet 1988/89, og ble brukt til å promotere bandet. I samme periode ville Pelle bytte ut Per Torbjørn`s med Gunnar Fjeldseth Band.
I en overgang denne våren, spilte Pelle i begge band, og Per Torbjørn`s måtte ut og lete etter ny bassist!
Valget fallt på Kai Olav Rønning som hadde spilt i Holter & Nyland.
Etter en stund, fremmet Kai ett forslag om at vi kanskje skulle skaffe en ny vokalist.
Valget fallt på Arnfinn Hanstad, som hadde spilt sammen med Kai i Holter & Nyland,
og dette ble ett blinkskudd til de grader for kvintetten Per Torbjørn`s.
Arnfinn imponerte alle fra dag èn med sin fantastiske sangstemme og sine musikkalske ferdigheter på keyboard.
Nå var virkelig Per Torbjørn`s ett band som ble lagt merke til, og spillejobbene strømmet til fra stadig nye områder.
I 1991 bestemmte vi oss for å spille inn en CD, og vi begynnte å spare penger for å finansiere produksjonen som fant sted i Gjøvik lydstudio.
Her ble vi kjent med Morten Nyhus som var studiotekniker og en en utrolig dyktig og ikke minst en veldig hyggelig kar. Han hadde vi ett godt samarbeide med i mange år.
CD`n kalte vi Beautiful rose, og den ble ferdig til sommeren 1992 og kostet rundt 150.000,- kr som var veldig mye penger på den tiden.
Vi sparte alle spillehonorer for å kunne klare å betale denne.
I forbindelse med denne CD utgivelsen begynnte vi å diskutere band-navnet.
Vi syntes at Per Torbjørn`s var litt gammeldags og ikke helt dekket den musikken vi sto for, så vi bestemte oss for å holde på initialene PTB etter grunnleggerne, og Kai med sitt lyse hode kom med forslaget om å kalle oss for
PE-TO Bandet, noe som fikk enstemmig tilslutning fra oss fem andre.
Slik oppsto altså navnet PE-TO Bandet
CD`n Beautiful rose ble veldig godt mottatt, og vi fikk dekket mye av våre utgifter, og kunne unne oss og våre damer en week-end på Sanngrund i Karlstad, og her innviterte vi med oss Morten Nyhus fra Gjøvik lydstudio og Bjørn Furuheim fra NRK Hedmark,som hadde vært flink til å promotere plata i Hedmark`s sendinga.
En av dem som fikk høre plata, var Ola Meljordshagen i Mix Music, og han ble så begeistret at han ville betale for den neste produksjonen med PE-TO Bandet!
Dette takket vi selvsagt ja til, og Ola ble en viktig person for oss fremover. Året etter den første produksjonen kom ut, begynte vi med vår neste, også denne i Gjøvik lydstudio med Morten som tekniker!
Denne CD`n ble mer country-preget, og vi ga den navnet Cowboy beat etter en av låtene på albumet, og den kom ut i 1993, og vi opplevde å finne CD`n på Dagblad-lista over de mest solgte album den sommeren, og salget lå på over 52000 eks.
Dette var jo veldig bra, og i august 1993 hadde Ola ordnet med video innspillinger i
High Chaparal i Jønkjøping i Sverige. Den kjente NRK fotografen Odd Ragnar Lund fra Galterud gjorde opptakene.
Dette var en kjempestor opplevelse for oss, og de fleste av oss hadde med konene som fikk statistroller i de tre opptakene som ble gjort.
De tre opptakene kom fra Cowboy beat og var "Burn one down" , "Even cowgirls get blues" og "Land of Enchantment"
Disse tre videoene ble vist over 20 ganger på NRK som "pausefyll" mellom to programmer, og dette var en veldig fin markedsføring for PE-TO Bandet.
Vi ble kjennt over hele landet, og spillejobbene strømmet på.
1994 ble ett enda bedre år for PE-TO Bandet!
I januar ble vi invitert til å spille i Casino på TV-Norge og det var stort å få være med på.
I oktober samme år ble vi som eneste Hedmarksband invitert av Ole Ivar`s til å spille i Vikingskipet under deres 30 års jubileum.
Rundt 8000 mennesker var tilstede, og det er noe vi aldri glemmer.
Dette året spilte vi også inn vår jule CD "Når julen ringes inn" den ble også en stor suksess, og er det ennå! Mange sier det er den beste jule CD`n de har, og den selger godt ennå etter så mange år. Jule musikk er på mange måter tidløs!
Vi gjorde også en videoinnspilling av tittellåta, men den ville ikke NRK vise da det var for sterke følelser knyttet til opptaket.
Vi opplevde mange hyggelige ting på 1990 tallet.
Vi fikk gleden av å stå på samme scene som f.eks. Lotta Engberg & Anders Engberg,
Thorleif`s, Lasse Stefanz, Hellbillies, Trond Eric`s, Ole Ivar`s, Steinar Albrigtsen osv. for å nevne noen av de mest kjente, og vi fikk mange positive tilbakemeldinger på musikken vår.
Vi fikk også være med på en turne` til Færøyene sommeren 1998, sammen med Legato og Åge Heltzen,
Noen endringer i besettningen ble det også på 1990 tallet, da Per, Bjarne og Widar forlot PE-TO Bandet, og nye musikere kom inn, bl.a. Bjørn Elvestad, som idag spiller i
Ole Ivar`s, og Svein Ivar Sæther.
Disse har også vært innom PE-TO Bandet:
Sindre Jordet - Johnny Oppegård - Cato Berggren - Bjørn Leren - Ståle Kvernes og Roy Fløtten.
Vi må også nevne to karer som var viktige for oss på 1990 tallet: Terje Nyland og Roger Skjellmoen, som hadde ansvaret for lyd og lys. (Elverum Lyd og PA)
Det var veldig kjekt å kunne rigge ned kun personelige instrumenter, for så og reise hjem.
Sjauing av tunge høytalerkasser og forsterkerrack er ikke det første man har lyst til etter en kveld på scena.
I tillegg var det to kjempehyggelige karer å samarbeide med.
Mange artige kommentarer og historier fra den tida!
ETTER EN PAUSE PÅ 16 ÅR ble vi vekket til live og begynnte å spille sammen igjen.
For en følelse det var!
Etter at PER døde i 2013, måtte vi skaffe ny trommeslager, og hva var da mer naturlig enn å spørre hans sønn BJØRN KJETIL??? Han sa Ja, og dermed kunne vi starte opp med helt orginalt mannskap da Bjørn Kjetil fortsatte i sin fars fotspor. Det var veldig artig.
Dessverre så ble Bjarne syk en måned før vi skulle gjøre comeback på Gruetunet, så han måtte kaste inn "håndkledet". Det var veldig kjedelig, og Bjarne har valgt å stå utenfor bandet enn så lenge, men dukker gjerne opp på øvinger innimellom.
Cato Berggren er innleid på tangenter og trekkspill.
I 2019 kommer ny CD, bare gled dere.................................................!